Sirkulasjonssystemet. Hjerte-, karsykdommer Pensum: Kap.7

Sirkulasjonssystemet. Hjerte-, karsykdommer Pensum: Kap.7 menneskekroppen (- sider om EKG, store arterier og store vener, sirkulasjon hos nyfødte), Næss kap. 7, 8, 9

Hjertet (Thoraxhulen) Sirkulasjonen

To seriekoblede kretsløp Lungekretsløpet (det lille) Systemkretsløpet (det store) Oppgaver: Transportere næringsstoffer, avfallsstoffer, O2, CO2, hormoner, varme Stabilisere indre miljø (pH, ioner, væskemengde, osmotisk trykk) Beskytte mot infeksjon

Kretsløpet

Hjertet

Hjertet forts.

Hjerteklaffer

Klaffer og koronarkar

Hjertets pumpefunksjon Diastolen – når ventriklene er avslappet og fylles med blod. Mest blod kommer første 1/3. I siste 1/3 kontraherer atriene seg. Systolen – når ventriklene er kontrahert

Blodkar Arterier, arterioler, kapillærer Arterier og arterioler: Tre vegglag: Intima (et lag endotelceller og bindevev), media (glatt muskulatur og elastiske fibre) og exsterna (bindevev) Kapillærene: Bare et lag endotelceller og bindevev Venyler, vener

Armens arterier og vener

Kapillærene Hele sirkulasjonssystemets overordnede mål er å transportere tilstrekkelig med blod til kapillærene. Har tykkelse som et rødt blodlegeme To typer transport mellom blod og vev: Diffusjon Filtrasjon (og absorpsjon)

Lymfekretsløpet rep.

Muskulatur Glatt muskulatur i karene og i hulorganer Er ikke underlagt viljestyrt kontroll Disse kan nydannes hele livet. Åpne celleforbindelser mellom som gjør at hele muskelen kontraheres samtidig. Disse musklene er i aktivitet hele livet og vil ikke trettes. Kontraksjonen reguleres av både det autonome nervesystemet, hormoner, pH, O2 og ionekonsentrasjoner. Myocard består av tverrstripet muskel. Muskelcellene er forbundet med kanaler, noe som gjør at elektriske impulser sprer seg

Hjertets ledningssystem Hjertet trekker seg sammen rytmisk uten nervestimulering fordi det er områder i hjertet der det er spontan depolarisering. Sinusknuten i høyre forkammer er det viktigste av disse stedene. Denne fungerer som hjertets pacemaker. Sinusrytme normal rytme En bindevevsplate skiller forkamre og hjertekamre. Virker som elektrisk isolator. Impulsene ledes derfor via AV-knuten. Impulsen ledes videre i Hisbunten og purkinjefibre.

Blodtrykket Trykket i arteriene stiger til sitt høyeste når hjertet kontraherer – systolisk blodtrykk I diastolen faller trykket i arterien – diastolisk blodtrykk Blodtrykket er avhengig av bl.a.: Minuttvolumet, arterienes elastisitet, motstanden i karsystemet, blodvolumet.

Hypertensjon Forhøyet arterielt blodtrykk. Er ofte uten symptomer lenge. Konsekvenser: Gir økt arbeidsbelastning for hjertet Skader av høyt trykk: hjertesvikt, nyresvikt, hjerneblødning, retinopati Skader av at høyt trykk gir arteriosklerose, spesielt ischemisk hjertesykdom Årsaker: Oftest ukjent (essensiell hypertensjon). Nyresykdom, svulster som produserer hormoner sekundær h. Behandling av essensiell hypertensjon: vektreduksjon, redusert saltinntak, blodtrykkssenkende medisiner

Arteriosklerose Åreforkalkning Vanligste form er aterosklerose Aterosklerose: Opphopning av lipider (fettstoffer), fremfor alt kolesterol i intima. Økt antall glatt muskulatur. plakk (flekker) som buler inn i lumen og betennelsesreaksjon i karveggen arrvev og forkalkninger forsnevrning av karet stenose Fare for at intima brister sår trombedannelse okklusjon Åreveggen svekkes dannes utposninger aneurismer – kan sprekke/rumpere

Koronar hjertesykdom/ ischemisk hjertesykdom Hjertemuskulaturen får blod fra koronararteriene Hjertet har liten evne til anaerob forbrenning Ved mangelfull blodstrøm gjennom koronararteriene oppstår ischemi Årsak: Aterosklerose To typer: Angina pectoris Hjerteinfarkt Koronarkarene

Angina pectoris Brystsmerter ved fysisk anstrengelse, psykisk påkjenning, kulde, store måltider Smertene forsvinner 5-10 minutter etter at påkjenningen forsvinner. Effekt av nitroglycerin Skyldes 75% stenose av koronararterie Behandling: Kost-/ livsstilsomlegging. ASA, medikamenter som reduserer hjertets belastning, PCI, koronar bypass

EKG

Hjerteinfarkt Årsak: Okkludert koronarkar pga. trombe. Symptomer: Diagnose: EKG, måle enzymer i blodprøve Størrelsen og lokaliseringen er av betydning for prognosen

Hjerteinfarkt - komplikasjoner Transmuralt infarkt med ruptur Aneurisme

Tromboembolisme Trombose – blodpropp inne i arterie eller vene. Embolus – større partikkel som transporteres med blodbanen. Oftest deler av en trombe. Økt risiko for tromber bl.a. ved: høy alder, aterosklerose, sengeleie/ flyreiser (langsom blodstrøm), økt koagulasjon (operasjoner, skader, kreft), røyking, p-piller, graviditet Faren ved arterielle tromber/ embolier: stopp i blodtilførselen infarkt Dyp venetrombose kan gi lungeemboli

Forstyrrelser i hjerterytmen Arytmier Tachycardi – frekvens 100-110. Opp til 300 flutter, 300 flimmer. Bradikardi – frekvens 60 Arytminene kan være regelmessige eller uregelmessige, stamme fra atrier eller ventrikler. Ekstrasystoler, atrieflimmer, ventrikkelflimmer

Hjertesvikt Et klinisk syndrom som skyldes svikt i hjertets pumpefunksjon sett i forhold til kroppens behov. 2% av befolkningen. Ca. 20% av pasientene på medisinsk avdeling. Årsak: 75% skyldes iskemisk hjertesykdom eller hypertensjon. I tillegg klaffefeil, primær sykdom i hjertemuskel, lungesykdom med pulmonal hypertensjon

Klaffefeil Vanligst i aorta- og mitralklaffen To typer problemer: Stenose: Tranghet – åpningen blir liten Insuffisiens: Lekkasje - klaffene lukker ikke ordentlig Vanligst: Aortastenose pga. forkalkning, deretter mitralinsuffisiens pga. hjerteinfarkt/ hjertesvikt.

Hjertestans Betyr opphør av hjertets mekaniske aktivitet. Skyldes oftest ventrikkelflimmer i forløp av et hjerteinfarkt Viktig for prognosen er raskest mulig opprettelse av normal hjerterytme Hvis mulig – umiddelbar defibrillering Ellers HLR

Sirkulatorisk sjokk Alvorlig, akutt tilstand med alvorlig nedsatt blodgjennomstrømning og utilstrekkelig O2 og næring til vevene Symptomer: Lavt blodtrykk, rask svak puls, blek klam hud, nedsatt bevissthet. Fører ubehandlet til multiorgansvikt Typer: Kardiogent sjokk Hypovolemisk sjokk: Blodtap, væsketap, vasodilatasjon Allergisk sjokk – Anafylaktisk sjokk Septisk sjokk (Nevrogent sjokk)

Arterioskleosis obliterans Perifer arteriosklerotisk sykdom Forsnevringer i arterier i bena kan gi Claudicatio intermittens Ischemiske leggsår Akutt ischemi Kronisk ischemi